I can't tell you what it really is, I can only tell you what it feels like.

Han l ved siden av henne. Lyset fra TVen var det eneste som holdt mrket fra omringe dem. Tven og stjernene. Og ansiktet hennes. Det var liksom ikke noe fysisk som la lys p henne, det var fjeset hennes som lyste opp hans mrke. Og hun som trodde det var hun som skapte mrke rundt seg.
Han beundret henne, hvordan noe s vakkert kunne vre s trist, og s ensomt. Hvordan hun ikke kune vite at hun var mnen p stjernehimmelen.

De l mot hverandre, og blikkene deres mttes s naturlig, som om alt i universet ville de skulle ligge der akkurat da, akkurat den natten, mens stormen herjet utenfor. Uvret bde ute, og inni henne kunne rive og slite s mye det ville, for hun hadde funnet fred, hun hadde funnet han. Og for frste gang var ikke vinden som en iskald knyttenve mot fjeset hennes. For frste gang var vinden varm og strk henne forsiktig og betryggende over blmerkene. Leget henne.
Og de skulle se p hverandre, se p hverandre snn man gjr rett fr et kyss. Paradis.

Det var som at alle de skitne, vonde og skremmende veiene de hadde vandret alene,var universet som hadde dyttet dem i retningen som mtte til for at to mennesker som var ment for hverandre skulle skumpe borti hverandre. Universet som lagde stier gjennom mrke skoger og lange netter, etter skjebnens vilje.

Nr de l der gjorde det ingenting. For frste gang var alt som var fortid, fortid. Og ntid ble til fremtid, en fremtid sammen. Og plutselig var ikke fremtid skremmende lenger. De var to sm biter i en stor verden. De var rustne i en alder av 16, de var skrapt opp, og de var sret. Men sammen leget de hverandre, de var ment til knuse, snn at bitene deres en dag ville passe sammen, og danne noe enda vakrere enn hva de var da de var hele, hver for seg.
Det var da hun skjnte hva kjrlighet var. Da han sa hun hadde vakre yne, et kompliment som aldri hadde betydd noen ting, men som n betydde hele verden. For han s henne, ikke p henne, men verdeden i ynene hennes. Hun visste at han s trene de hadde grtt, knyttnevene de hadde tatt, redselen de hadde sett.

For da strk han hnden over de rde kinnene hennes hvor trene hadde seilt, han kysset de tunge yelokkene og han tente et lys av hp i dem.

Fordi n, n skulle hun, for frste gang siden hun ble fdt, se livet.
Your animation


{% if loop.last and pagination %}
{% if pagination.page_number != 1 %} Tidigare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number not in (pagination.total_pages, pagination.total_pages - 1) %} Nyare inlgg {% endif %} {% if pagination.page_number == pagination.total_pages - 1 %} Nyare inlgg {% endif %}
{% endif %}
RSS 2.0
hits